Altså, jeg har forlatt sjekkpunktet, for det er ikke mulig å få gjort noe fornuftig der inne. Men det er så kos å være der at man må jo bare inn dit.

Første året for Mush Synnfjell var det beskjedent med folk der inne. Men i år var det ganske så tett med funksjonærer. Og de jobba på med bål, fakler, halm og kaffelars. Masse god stemning.

 

Som alle har fått med seg klarte Kris Halvorsen å få en luke til Jean Philippe Pontier. Bare 2 1/2 minutt, men lell da. Kris var fornøyd med de nye lederne, selv om de ikke er så gode på å drite i fart. – Om jeg blir nr. en eller fem spiller ikke så stor rolle, påstår Kris.  Men etter litt om og men innrømmer han at det hadde vært artig å vinne.

Jean Philippe Pontier er greit fornøyd med løpet inn til Fløytedammen. – Men det er litt langt, da, sier han.

 

 

 

 

 

Elisabeth Edland har raskeste etappetid fra Halden til Fløytedammen. Riktignok bare ett minutt kjappere enn Kris, men likevel.

– Jeg bytta ledere før vi kjørte ut på Synnfjord’n for andre gang, forteller Elisabeth. Melvin fiksa det helt greit, sier hun før hun før fyrer opp grillspidet med pølser.

 

 

Hans Petter Haugen er veldig fornøyd med sin etappe. – Men jeg har ikke begynt “å kjøre hundene” enda, mener han. – Det bør du da jaggu begynne med nå, mener Thomas Wærner. Det er jo løp, da!

Men nå er jeg altså tilbake på Spåtind, og her sitter jeg og sludrer med to av de som har brutt; Thomas Erlandsen og Cris Grum. Thomas fikk litt for mange hunder med håndledd og vil ikke ta noen sjanser for sesongen videre. – Jeg må prioritere Femundløpet, sier Thomas, så derfor kasta vi inn håndkleet på Halden.

Cris Grum fikk en halt hund på vei fra Halden til Fløytedammen. Han lå bra an, ut som spann nr 10, men valgte altså å bryte. – Det var ikke aktuelt å kjøre med en hund i sleden hele veien til Fløytedammen også til mål, sier Cris. Men sånn er livet.

Men da er klokka snart halv fem, så nå er det natta!

Cris Grum og Thomas S. Erlandsen valgte å bryte årets Mush Synnfjell