Jada. Så er man tilbake i peiskroken, med beina høyt, og ikke minst; eksklusiv nettilgang. Det hjelper betraktelig når det er hauger av bilder som venter på redigering og opplasting. Men jeg må jo flire; nettet som er tilgjengelig for gjester på hotellet på Spåtind er mer enn greit når jeg sitter aleine med det klokka halv fire om morran. Ellers er det litt ymse.
Den godeste Claus Grennes var ansvarlig for K2 under målgangen i dag og han meldte om at jeg godt kunne få låne passordet til et annet nettverk som K2-gutta hadde tilgang til. Men da var jeg på tur hjem, nesten, og kunne bare si takk. Ingen hadde kommet på den muligheten før, gitt.
Samma det. Målgangen fikk jeg dekka ganske godt, bedre enn hva som har vært tradisjonen.
Kristoffer Halvorsen, handler hos Team Robert Sørlie, dro ut fra sjekkpunkt Dokkfløy (ha, nå bruker K2 denne betegnelsen også) 2 minutter før Jean Philippe Pontier, men franskmannen hadde ikke en sjanse. Kristoffer dro i fra og kjørte 23 min raskere på siste etappe. Jean Philippe fikk en hund i sleden undervegs og det hemmer jo noe i en ganske så bakkete Torpa-løype.
– Jeg tenkte som Robert da han vant Femundløpet, sier Kristoffer etter målgang. Hundene fikk gå i sitt tempo, mens jeg sparka og løp i hele veien.
De nye lederne, Ben og Solo, har gått i front hele løpet, og jamen ble det progresjon. – Ben lærte å drite i fart, faktisk, flirer Kristoffer, og det jo bra.
Thomas Wærner, Team Sørlies samarbeidspartner i Mushing Team Elkonor, var krystallklar; Nå får du bare være beinhard og følge Roberts eget prinsipp, insisterer Thomas, for han kjører hardt på at premiene, de er personlige og går ikke inn i teamet.
Med særdeles mange vitner tilstede 
Gratulerer til Kristoffer Halvorsen og Team Robert Sørlie!
Kristoffer Halvorsen over mål som vinner av Mush Synnfjell 2015
Her er pallen, fra venstre: Hans Petter Haugen (nr. 3), Elisabeth Edland (nr. 2) og vinner Kristoffer Halvorsen
