Witchy-bitchy har tatt en lynrask sveip innom noen hundekjørere fra ymse deler av landet for å høre hvordan det står til med treningsdagboka så seint i november når det er “svart hav” på førefronten over det meste av Norge. I Valdres er det hålke, mens det ser litt bedre ut lenger nord. Likevel er det sørgelig lite
snø, og noen har begynt å tenke på drastiske løsninger…

Ralph Johannesen, Dagali:
Det er første gang som Ralph kan huske at det har vært null snø på vidda så seint på året. Om det ikke har vært stabilt sledeføre i november, så har bikkjene i hvert fall hatt snø under potene. I år er det trøstesløst føre.  Men Ralph fortviler ikke, han kjører på. Følger planen og trener de mila han skal ha. Bikkjene er friske og raske, han har null bekymringer. Og så er det meldt masse snø i de nærmeste dagene.

Yngve Fagerli, Luksefjell: Om den gode Fagerli er bekymret for såre poter og mye statisk trening for de firbeinte er ikke lett å avsløre. Han er like blid som alltid. Han fabler om egen snøkanon, men mer realistisk blir det vel med en tur til Rauland i helga. Det er i skrivende stund ikke sledeføre der, men bikkjene får da løpe på snø.

I Luksefjell har det vært «greit», forteller Yngve. Det innebærer bare at det ikke har vært hålkeføre. Han holder fokus på antall turer pr. uke. Antall mil pr. tur får bli litt sekundært. Langturer på grus er tøft for hundebeina. Men Yngve humrer og ler og antyder felles skjebne, felles trøst for størstedelen av hundekjører-Norge. Hva annet er det å gjøre?

Erle Frantzen, Lomen i Vestre Slidre:

Vi ringer Erle en sen kveld og meddeler vårt behov for tilbakemelding på manglende snøføre for langdistansekjørerne. Fra Valdres er svaret kontant: – Så du har tatt på deg jobben som hobbypsykolog?

Erle erkjenner at litt stressa i magen er hun til tider. Valdreshusky har hatt et par turer med snø under labbene. Men nå er det glassert utenfor døra. Erle og Gorm har hatt bikkjene mye løse, de har en fordel av å ha langstrakte jorder rett utenfor hundegården. Og så har de for en stor del erfarne hunder i trening. Kun 4 er uten løpserfaring. Erle fokuserer på det positive og forteller at når det først er så håpløst med hensyn til føre, så er det større åpenhet blant konkurrentene. Felles skjebne, felles trøst. Witchy-bitchy synes det er bra; aldri så galt at det ikke kan bli verre!

Trine Kristiansen Lyrek, Alta:

Endelig er det litt lys i novembertåka. I Alta kjøres det slede. Så vidt. De må opp på vidda for å trene konkurransespannet. Og det stikker både gress og diverse opp gjennom snølaget. Unghunder og valper kan kjøres hjemmefra Stengelsen i mindre spann. Trine og samarbeidspartner Roger Dahl har 24 løpshunder i trening. Trine skal kjøre FL1000 denne sesongen og er litt spent. Hun har kjørt lange løp før, det er ikke det. Iditarod for eksempel. Lengre blir det jo ikke. Men nytt er det at hun skal kjøre et spann som kan være med litt der framme i tetgruppa. Det er nytt for Trine, som i år handlet Mr. Finnmarksløpet inn til sin 3. seier på distansen. Neste år byttes rollene.