Det er det samma hva han bedriver bare det er action. Da han jobba som biloppretter var det rallycross, så ble det nordisk og barmark, før det endte opp med langdistanse hundekjøring.

Andreas Tømmervik (27) er ganske fersk på sleden. Han kjørte Mush Synnfjell som kvalifisering og Femundløpet 400 km forrige sesong til en solid 9.plass. Fra før har han 3.plass i NM barmark – sykkel og en hund, og faktisk VM-deltagelse i samme øvelse inn til en 16.plass fra sesongen 2010/2011.

Og ett år som handler hos Jådåren husky/Arnt Ola Skjerve og Julie A. Vesterhus har skjerpa konkurranseinnstinktet så det holder. – Ja, der var det konkurranse i alt, sier Andreas. På joggeturer, i treninga, hvem var kjappest med potesokker, osv.osv. På potesokker var forresten Julie kjappere enn Arnt Ola, kan Andreas røpe. Jeg tapte alltid. Men ellers lærte jeg utrolig mye der som jeg tar med meg videre.

Andreas er oppvokst i Asker/Bærum, men han har nå forflytta seg fra Steinkjer til Langfjordbotn. Bygda med flere hunder enn folk. Etter avslutta studier i Utmarksforvaltning er han nå kommuneplanlegger i Loppa kommune.

– Ja, jeg hadde veldig lyst til å bo nordpå, bekrefter kommuneplanlegger’n. Så nå har jeg kjøpt hus i Langfjorbotn. Husprisene her er jo litt hyggeligere enn i Asker og Bærum. Hadde vel knapt fått ei trapp for samme prisen der!

Og han har inngått et samarbeid med Ben og Kati hos Vidda Runners Huskies i Langfjordbotn.

- Ja, det passa veldig bra, for jeg hadde utrolig lyst til å kjøre Finnmarksløpet 500 km, men visste ikke helt hvordan jeg skulle få til det, sier Andreas. Og Ben var nok litt i tvil, for han skal kjøre FL1000 og med 24 hunder i trening er det ikke for mange hunder akkurat. Nå har Arnt Ola sagt at jeg kan låne hunder fra dem hvis det blir nødvendig, og på Parken gård husky har de tre spann i trening, så der er det visst også mulgheter, forteller han videre.

– Drømmen er å bygge opp et eget spann, innrømmer Andreas. Men det tar jo tid. Og målet er helt klart konkurranser mer enn tur.

Det har vi skjønt etter å ha lest hans opplevelse av Femundløpet 400 km i februar at det ikke er kaffelars og  bålfyring som er førsteprioritet. Så unge Tømmervik trener seg sjøl like ofte som han trener hundene.

– Jeg tror det er kjempeviktig å være i god form sjøl, sier han.

 
Nå er snøen kommet til Langfjordbotn og den nyinnflytta søringen har fått kjørt seg på sleden.

– Jada, søndag var jeg grytidlig oppe for jeg ville først ut, forteller han. Jeg husket sånn ca hvor løypa skulle gå, men bomma litt et sted. Jeg har hørt at hvis jeg er usikker så skal jeg stole på hundene, ler Andreas. Det gjorde jeg, og vi endte i et bjørkekratt som jeg brukte en time på å få oss ut av. Men det viktigste er å være ute og vi fikk jo en mestringsfølelse da vi kom ut på andre sida etter hvert, påstår han.

Så innrømmer han litt etter hvert at han kanskje ikke var like pedagogisk absolutt hele den timen i krattet.

Men Andreas Tømmervik vil gjerne få flagge en hjertesak: – Jeg synes Finnmarksløpet burde ta opp igjen debatten rundt bruk av stav på 50-mila. Mange av argumentene mot stavbruk er blitt borte nå som løpet kjører motsatt vei, insisterer Andreas Tømmervik. Det går jo tross alt helt fint på Femundløpet. Stav er dødsartig og det er god dyrevelferd å hjelpe hundene avslutter den ivrige konkurransemannen på telefon fra Finnmark.

Da får vi bare håpe at sportslig styre ikke leser Femundløpsbetraktningene dine, Andreas. Det er enklere å samle stikker enn staver etter endt løp

Andreas Tømmervik er på sleden i Langfjordbotn med kandidater til FL500 i 2014

Bildene er fra Andreas sin blogg og sledebildet nederst har han sendt oss.