Inger Marie Haaland har kontroll på Finnmarksløpets 1000 km. Så langt. Med et strategisk sjakktrekk og værgudene i godlune endret hun løpsbildet fullstendig. For de samme værgudene var ikke i tilsvarende godlune da konkurrentene dro fra Kirkenes i går. Det ble en heftig tur og det tok tid.

Fra Neiden var det ikke så veldig mye bedre de første timene. Harald Tunheim og Robert Sørlie fikk kulingbygene midt i fleisen på fjellet. Nok en tung etappe.

Etter noen timer roet det seg en god del, og Inger Marie kom susende rett igjennom Varangerbotn. Harald kastet seg raskt etter. Robert fortsatte hvilen.

Hva nå? I skrivende stund har Inger Marie en snau mil igjen til Sirbma. Harald ser ikke ut til å ha tatt nevneverdig innpå. Og Robert er et stykke bak der igjen. Inger Marie hviler nok på Sirbma. Men hva gjør de andre?  Det aner vi selvsagt ikke noe om. Sola steiker ubarmhjertig. Dette er ikke vær som langdistansehundene trives spesielt godt i når de er på jobb.

Et stunt fra Harald eller Robert her kan komme. Men om det vil endre noe på hvem som er i best posisjon inn til siste obligatoriske 8-timers hvile i Karasjok er jeg egentlig litt i tvil om. Jeg skal ikke begi meg ut på ytterligere spekulasjoner.

Vi bare skynder oss å vente, som de sier samene.