Kongen av norsk sledehund langdistanse er litt hostete og forkjøla da vi snakkes, men likevel klar som krystall;

– Jeg støtter Rogers forslag fullt ut, kommer det kontant fra Jeppedalen.

Robert Sørlie har mer erfaring og premier fra langdistansesporten enn noen her på berget. 25 Femundløp, 10 Finnmarksløp og 5 Iditarod sier nok. Og han har tidligere uttalt at det kjøres mye tøffere i Finnmarksløpet enn i Iditarod og at man ikke ville ha kommet til mål i Nome med den kjørestilen mange har i Finnmark. (VG2013)

Om Rogers forslag til regelendringer får betydning for dyrevelferden er ikke Robert skråsikker på.

– Det kan vel kanskje bidra litt til at vi må hvile noe mer underveis, når handler’ne ikke kan bistå som i dag, men jeg tror ikke det får så veldig stor betydning, sier Robert. Det viktigste er at alle konkurrerer på like vilkår under løpet.

 

Thomas Wærner
Thomas er på familietur til Folldal og Brennoddens da jeg får huka han og ikke i retning snart-Sign-up-Alaska. – Nei, jeg reiser ikke over til Sign up, bekrefter Team Elkonors 2015-rookie. Det blir påmelding pr epost. Jeg må jo på rookie-møtet før jul, det blir dyrt nok!

Når det gjelder Roger Dahl sitt regelendringsforslag har han dette å melde:

– Når startskuddet går bør det være så likt som mulig for alle, mener Thomas Wærner. Vi skal tørke våre egne klær, gjerne ha sendt ut alt til sjekkpunktene på forhånd, og slippe å være så avhengig av at handlerbilen er framme i god tid før kjører og legger til rette med alt.

Nå har Thomas fulgt Iditarod fra sjekkpunkt til sjekkpunkt og sett fascilitene der. – Ja, jeg synes det hadde vært helt ok om Finnmarksløpet fikk regler som gjør løpet litt mer likt som i Alaska, sier Thomas. Kjørerne kan sove inne på anvist soveplass, eller de kan sove ute ved spannet eller i medbragt telt, hvis man foretrekker det.

En ting Thomas har merket seg etter turen til Nome i år er at Iditarodkjørerene har et veldig fokus på å komme til mål med så mange friske og raske hunder som mulig. – Ja, mitt inntrykk er at stoltheten over å komme til mål med et “fresht” spann var mer fremtredende i Nome enn i Alta, sier han. Og da må det jo kjøres deretter. Iditarodkjørere har ikke handlerteam som kler av og på dem. De må klare seg sjøl.

Det er viktig at vi som langdistansekjørere skal klare oss sjøl her i Norge også, og ikke være avhengig av et strømlinjeforma team på sidelinja. Vi drodler litt rundt Bjørnar Andersens påstand om at det nå er handlere som “kjører” løpet og ikke kjøreren.  – Det må vi bort fra, avslutter fjorårsvinner’n av FL1000 og altså neste års førstegangskjører i Alaska, Thomas Wærner.

Maria Sparboe
Jeg var litt spent da jeg kontaktet Maria Sparboe for en liten uttalelse. Dama har såvidt kvalifisert seg til en uttalelse om Roger Dahls forslag her på sjekkpunktet.no. En gjennomført 100-mil er minimumskravet, og den ble huka av da hun lørdag 15. mars i år jobbet seg inn til målsreken med 10 fine hunder og en 18.plass.

Men i tillegg er hun også nyvalgt leder av Alta Trekkundklubb hvor forslaget altså ble fremmet på årsmøtet i år.

– Æ syns forslaget tel han Roger e speinnanes, sier Maria.

Men hun tror kanskje at det gikk litt fort i svingene både før og under årsmøtet i Alta THK. – Ja, æ trur det, bekrefter Maria. En del rundt reglelendringan va ikkje avklart og debatten kom ikkje helt i gang før han Roger trakk forslaget. Men æ trur nok at forslaget hannes har større støtte hær nord einn han trur sjøl.

Maria erkjenner at hun som helt fersk nok ikke hadde kommet seg rundt 100-mila i år uten støtte av flinke handlere, deriblant gubben Roy Åge. – Men æ kler av og på mæ sjøl, ler den sprudlende dama, som tror at det vil bli mer fokus på kjørere og hunder som et team, og antagelig bedre samhold mellom kjørerne på sjekkpunktene når ikke alle forsvinner inn i hver sin bobil.

Tore Albrigtsen
Tore har 13 starter på Finnmarksløpet, han har kjørt Iditarod (2006), og han har gått både Finnmarksløpet- og Iditarod-traseen på ski. Han tok også på seg verv i sportslig styre i Alta Trekkhundklubb, fordi han ønsket å påvirke Finnmarksløpets utvikling.

– Jeg er ganske så enig i Roger Dahl sitt forslag, sier Tore. Roger og jeg har diskutert mye av dette tidligere. Vi snakket om å utvide løpet til 16-spann og 125 mil. Og det hadde vært fint om løpet gikk gjennom flere land, drodler han.

Det er ingen tvil om at Tore har en haug av meninger om hvordan Finnmarksløpet bør være. Det renner ut på tel fra Troms som erter t’ur en sekk:
– Det er helt fint å sove på sporet.
– Man kan ha militærtelt til soving, det funka før.
– Det er jo bare bra om vi tar med dekken, og evt. pledd i sleden, da er vi jo rusta til å stoppe utenom sjekkpunkt.må
– Det blir likt for alle, og opptil enhver hva de velger.

– Det bør være mulig å endre målsetting og justere kursen underveis i løpet, mener Tore Albrigtsen. Jeg må si at jeg ble litt imponert av Ralph Johannesen under årets Iditarod. Han hadde nok heftige ambisjoner, men snudde seg rundt etter at løpet endret seg ganske dramatisk for hans del, sier han.

Da tror jeg vi foreløpig tar sommerferie fra denne debatten og konklusjonen så langt er: Roger, du har mye støtte på grasrota, også i nord. Men kanskje må forslaget finpusses noe før du går på en ny runde.

God sommer!

Ganske så snerten hundegård hos Active Tromso AS og Tore Albrigtsen. Bildet av Tore har vi fått låne fra hans facebookside og bildet av hundegården har Tore sendt meg.

Bildet av Maria Sparboe: Mina Sveen