De siste dagene før Iditarod, og etter hvert Finnmarksløpet, er både den verste og den beste tida for tablemushere. For oss som har dratt tablemushinga vår ut i det offentlige rom, forsterkes dette.

For det syder i verdensveven av nyheter. Hele døgnet selvsagt. Jeg burde ikke hatt andre oppgaver nå. Unger og bikkjer burde vært ute på anbud, og fire ukers velferdspermisjon innvilget. Minst.

For å kunne følge med og fange opp informasjon av betydning for løpene, kreves døgnkontinuerlig medieovervåking. Selv da glipper det. 

Men det blir litt yesterday å sukke over infoflommen. Det er bare å kaste seg uti og satse på at det viktigste fanges opp.

I år har vi ingen Turbo-Trude på sporet i Alaska. Et stort savn! Men vi setter vår lit til Sebastian Schnuelle, Joe Runyan og Mille Porsild. De to førstnevte er, etter min mening, de råeste sledeløpsskribentene ever.  Mille er lagleder for Joar Leifseth Ulsom og Mikael Telpin i Team Racing Beringia.

På plussida er det faktum at vi skal dekke FL1000 fra egen kjøl. Full redaksjonell frihet. Vi kommer til å kjøre rett igjennom hvert eneste kulturarrangement. Om det er aldri så strålende.

Sees i Alta!