Noen lurer på hva TTP betyr, og det er vel melding om at jeg kan være i overkant intern, eller nerdete. TTP bety Top Ten Picks og er betegnelsen på rangering av de 10 beste kjørerne på løp. Iditabuddy-terminologi.

Nå er det klart for Finnmarksløpet og VM. VM og VM, fru Blom. Langt de fleste av verdens beste langdistanskjørere er i Alaska og kjører Iditarod, men det er det lite å gjøre med. VM-statusen er nå der. Og TTP må det bli, siden det er en artig øvelse jeg kan foreta her i witchy-bitchy’s bakgård uten protester.

Siden både Femundløpet og Bergebyløpet blåste bort har jeg mindre ferskvare å drodle ut fra, og så har kennelhostehælvete krampa seg inn med noen usikkerhetsmomenter, men sånn er det bare.

Here we go:

 

Sigrid Ekran
Fjorårsvinner.  Og statistikken ellers taler for seg. Siggi har kjørt fem FL-1000, og dårligste plassering er nr. 8. Det er rett og slett naturstridig ikke å ha Siggi på lista. Hun har ligget noen uker i trening i Tårrajaur, og har vel stort sett skjært klar skader og sykdom. Men som alltid er Sigrid beskjeden. – Vi skal gjøre vårt beste, sier snuppa på telefon fra Nord-Sverige. Det holder lenge!

 

 

 

 

Ralph Johannessen
Statistikken til Ralph er litt varierende. Sist han kjørte FL-1000 ble det brutt løp på Levajok (2011). Men året før ble det seier. Da jeg snakka med Ralphen om TTP var han han klar: – Eg kjører for å vinne!  Fjellreven vil ha med seg 10 Iditarod-finishere til start i Alta, og resten av gjengen holder vel mål de også. Jeg kan selvsagt ikke ha en TTP i år uten Ralphen på lista.

 

 

 

 

Bjørnar Andersen
Jeg har stadig vekk Bjørnar på TTP-lista mi. Fordi han fortjener det. Helsa har vært litt bob-bob en stund, med litt stang ut på løp. Men Bjørnar har et fint spann på gang og har rutine ut av ville skoger. Er du med på TTP-lista, spør jeg. – Det bestemmer du, det, repliserer Bjørnar. Etter Hakasleppet har han en hund med en skade, men ellers er alt vel. – Jeg skal ta det litt rolig i starten, så får vi se, sier Bjørnar.

 

 

 

Kristian Walseth
Da vi snakket sammen før Femundløpet var han klar som et egg; æ skal vinne! Jeg regner med at det ikke er så veldig mye som har endret seg, men tar likevel en telefon til Mathisdalen. – Alle hundan e friske og raske, melder Kristian. I kveld er det heftig feiring av 30-åringen (fyller mandag), sammen med to kompiser, totalt 90-års lag.

Og det er liksom den ultimate løpsoppldadninga, eller må jeg ta deg av TTP-lista?

– Æ skal jo ta det rolig helt til Kirkenes, så æ har jo tel tirsdagen før æ må jobbe, fleiper unge Walseth. Fra fleip til revolver; Kristian har  grei uttelling på 100-mila så langt. You’re in!

 

 

Birgitte Næss Wærner
– Jeg vil være med der! insisterer Birgitte da jeg ringer om TTP-lista. Birgitte kjører Team Mushing Elkonor sitt B-lag, uten at det hefter. – Det ser ut til at jeg kjøre med 11 hanhunder og 3 tisper, sier hun. Det blir et mixed team fra Robert Sørlie, Hans Petter Haugen og Berserkkennel – mye kraft & krutt. – Så jeg har fått laget meg en ekstra lang scooter-matte, forteller råtassen fra Torpa. Birgitte er mer enn klar for å forsvare 2. plassen fra i fjor. Og vel så det. Skaden etter Mush Synnfjell er “grei” og hun har i hvert fall fått godkjent start. – Det er litt sårt og fyller seg litt med væske, men med litt algeval og håndleddsvarmer går det nok bra, mener Sola i Mushing Team Elkonor.

Nå som kjøreplanen fra Robert er ankommet fra Alaska må det bli glitrende: Kjør til du og hundene er slitne, hvil til dere er uthvilt, kjør til dere er slitne, osv. osv.

 

 

Ronny Frydenlund
– Gjinne det, svarer Ronny på spørsmålet om han skal på TTP-lista. Etter at brummunddølen knekte 100mils-koden i 2012, har han 5., 4. og 3.plass. – Jeg har med noen nye hunder til Alta, sier Ronny, men grunnspannet er det samme som i fjor. Og je har vel aldri hatt så fine hunder, vektmessig. Je trur til og med at je må slanke en ta dom før start, flirer han.

Da gjenstår det bare å holde huggu kælt, Ronny. Jeg lover å tråkke deg på tæra hvis du tullekjører fra start

 

Arnt Ola Skjerve
Så langt i løps-sesongen har ikke Arnt Ola hatt så mye å rope hurra for. Slitt litt med sykdom på hundene, og træla litt mer enn vanlig med treningsforholda. – Det har itj akkurat verri blåswix-føre, nei, bekrefter bonden på Vesterhus.

Jeg mener at det svirra i lufta at trønderen ikke skulle dra til Alta, men det er altså feil. Og han påstår at han er mer enn klar for Topp 10. – Det hundan itj klare med i år, det trur æ itj det blir behov for, nei. Trøndersken min suger, men det betyr at Arnt Ola har et så forrykende bra spann at han ikke trenger sparke/løpe/stave. Vi får se på det. Den sittesleden er vel ikke så forbanna komfortabel.

 

 

Dag Torulf Olsen
Hammerfestværingen kjørte sitt beste FL-1000 i fjor og signaliserer at han og spannet er klare for en ny rekordplassering i år. Med treningsterreng på Sennalandet er Hammerfestspannet godt vant med vær og vind. – Det kan gjerne bli litt vær under løpet, ja, humrer Dag Torulf. Æ har ikke de raskeste hundan, men de e djævelsk utholdendes.

 

 

 

Steinar Kristensen
Steinar har hatt en fin progrsejon på 100-mila, 16.plass i 2013, og 9.plass i fjor. Målet for 2015 er å gjøre det bedre enn i fjor. Han og spannet er det eneste teamet som har fullført et skikkelig langt løp i år. Steinar var den ene som kom seg til mål på Bergebyløpet 650, og det ble naturlig nok seier ut av det. Sykdom har de også skjært klar. – Vi gjemmer oss nu så godt vi kan her oppe, melder Steinar fra Jotka. Ett og annet spann hende det vi møter, men stort sett e’ vi nu aleine her.

Og dere har formtoppen inne? – Det vet vi nu ikke helt sikkert, sier han beskjedent, men vi har trimma dæm sånn passelig etter Bergeby.

Inger Marie Haaland
Huldra har hatt et fri-år fra konkurransekjøring, og har en god del ferskinger i spannet før FL-1000. Siden Femundløpet for Inger Maries del endte på renseanlegget på Tynset har jeg lite å drodle rundt når det gjelder spannets kapasitet. Men damas kapasitet vet vi en hel del om.

Tre starter på hundremila; to seire og en 3. plass. Selv om det var med datidens toppa Team RIM-spann, vil jeg ikke på noen måte utelukke Inger Marie fra TTP-lista.

Hva mener du sjøl, spør jeg. – Altså, hvis jeg ikke er på Topp 10-lista di, så vet jeg ikke om jeg vil være venner med deg mer, ler hun. Siden første del av vårt vennskap skriver seg fra 1968, så kan jeg selvsagt ikke ta sjansen på det Inger Marie har med seg noen solide nøkkelhunder, med både FL-1000, F600 og Iditarod på cv’n. Og resten av gjengen har suverene ld-gener i beina. Inn med deg!

 
Da var det jaggu ikke plass til flere. Men det er mange som ligger godt an til å rote til denne lista; Nina Skramstad – har hatt det litt tungt denne sesongen, måtte det snu nå! Lars Monsen – heller ikke vært helt i toppen i innledende runder og har slitt litt med å nå sine ambisjoner på FL-1000, men jobber på og gir seg ikke. Kjell Brennodden – har 10 x topp 10 på hundremila, men har dessverre tre brutte løp de siste tre åra. La oss håpe han er back in business i år! Ketil Reitan – ligger stadig og vaker, pluss/minus topp 10. Harald Tunheim – selvsagt. Og det er flere…..

Bildet av Steinar Kristensen er signert Siv Johanne Suhr, og jeg har lånt det fra Steinar sin fb.