Som vi påpekte i forkant; helga var spesielt hektisk på sledefronten i løpssammenheng. Da vi har frekventert snøfonnene på Ranten, har sidesynet vært noe begrenset. Men nå tyter vi ut og karrer til oss litt inside-info i etterkant.
Vildmarksracet ble arrangert hos søta bror på svenskesida og Nordnäs var stedet. Løpet har klasser for renrasede av ymse slag, men vi har snakket med en av kjørerne i klasse A, Jan Erik Baarli.
Han sier følgende om løpet:
- Vildmarksracet var et meget godt organisert løp, godt fundamentert i lokalsamfunnet. Et kompakt løp med start, sjekkpunkt og mål på samme sted. Sporet var lagt på egne hundeløyper og scooterleden. Det var ikke mye snø, men det kan selvsagt ikke arrangøren lastes for.
Første del av runde en var veldig krevende pga dette. Jeg blir veldig varm i startfasen av løp, og pleier å ta på meg votter ut i sporet. Nå fikk jeg ikke vottene på meg før jeg hadde kjørt ca. 15 km.
Men sjekkpunktet var strålende. Jeg trengte ikke bruke forkoker, fordi det var varmt vann nok til alle. Det var flott stemning på sjekkpunkt, løypa var veldig godt merka. Jeg kjørte riktignok feil, men det skyldes gjenstridige lederhunder og ikke merking.
Løpet har helt klart en framtid. Førstegangs gjennomføring var faktisk Femundløpet verdig. Det er kun små justeringer som skal til for at løpet er perfekt. Svenskene går for «ordning og reda», og det setter vi som kjørere pris på.
Litt dramatikk ble det også; Nisse Uppstrøm brakk armen og Karsten Grønås og Eveline Koch kræsja sledene sine. (God bedring, Nisse!)
Men løpet har livets rett og til neste år får man håpe på litt mer snø.
Resultater fra løpet
Vakre malamuter klar til start.
Fine “snøballer” på Vildmarksracet.
Bildet øverst: Jan Erik Baarli
Alle bilder er tatt av Heidi Helgaker Johansen
