Hakadalseminaret er høstens høydepunkt for sjekkpunktets utskremte. Så mange sledefolk samlet i dagslys, uten snørr i barten, med god tid, senka skuldre og glimt i øyet = luksus!
Trond Morten Helgesen & co i Hakadal sledehundklubb har satt sammen et program med god bredde. Iditarodstjerna DeeDee Jonrowe åpnet ballet – det har Mina skrevet om.
Witchy-bitchy kjørte rett igjennom foredragene med Ingrid Wiik Haugbjørg og Tonje Dominguez vedrørende magesår og stress mm. Det skyldes at vi priortiterte kalendersalg, smalltalk, fotografering og rent faktisk ikke er i målgruppa for disse temaene.
Så derfor går vi rett til dagens høydepunkt – sett med mine øyne: Wannabe-hundekjører, eventyrer, hverdagsfilosof, ekstremsportutøver, you name it, Stein P. Aasheim. Gubben som får de aller fleste ekspedisjonsdeltakere til å fremstå som bygutter.
Han holdt et intenst, variert og fargerikt foredrag. Åpna ballet med å fortelle om sin karriere som hundekjører. Finnmarksløpet 1995. Med lånte hunder fra Kjell Smestad og Magne Frantzen. Utgangspunktet; Stuntjournalist i Vi menn, den tøffeste, barskeste, uten grenser: Hvor vanskelig var det å stå på sleden og plystre pelsjegerviser, liksom?
Men det var det altså. Alt som kunne gå galt, gjorde det. Rett før sjekkpunkt Skaidi gikk han på trynet, kjørte snøankeret i låret og havna etterhvert på legevakta i Hammerfest. Men gi seg? Oh no! Og seierstalen holde han godt vedlike. Han kjørte seg bort, møtte åpen elv, kjørte seg bort igjen. Fortsatt klar for seierstalen. Til slutt måtte han ringe etter hjelp. Da var han allerede ettersøkt. Og kom aldri til mål. Han ble funnet i Galanito!
– Men jeg er stolt av at Robert Sørlie på et sponsorarangement sa flg: Stein P. Aasheim og jeg kjørte Finnmarksløpet sammen i 1995. (Robert vant)
Vi fikk en inngående innføring i ett års opphold i Austfjorbotn, Svalbard. Med frua Ragnhild og to jentebarn levde de totalt isolert uten alt det vi vanlige dødelige anser som obligatorisk utstyr i livet.
– Hvor er barnevernet, spurte diverse bedrevitere, da eventyreren dro avgårde med en seksåring og en trettenåring. Vi tror det er bare vakkert at de ikke innfant seg der og da. Barnevernet er ikke spesielt eventyrlige av seg.
– Tida strakk akkurat til, til det som var livsnødvendig. Vi levde i ett år fullstendig i samme hastighet som tida, insisterer Stein P. Det var en ny og skjellsettende opplevelse!
Vi kunne skrive bok om dette foredraget, men skal jo ikke gjøre det.
Vi bare konstaterer at Stein P. sitt idol ikke er Nansen, Amundsen, eller Lars Madsen…ehh nei, Monsen var det ( jf. Aasheim), men Clint Eastwood!
– Jeg er skap-cowboy, innrømmer han glatt. Jeg erkjenner det nå. Det har blant annet resultert i TV-programmet ; For en neve kaffe.
Lett omskrevet fra wild-west, da fire mer eller mindre cowboyer tok hesteryggen fatt fra Romsdal’n til Sverige for å kjøpe kaffe.
Eventyrerens hjertesukk må dog refereres; – Det er et helvete å være eventyrer i dag! Børge Ousland har ødelagt mye for oss gamlegutta, påstår Stein P. Hva er det som ikke er hoppet, klatret, padlet og beseiret?
– Men traktorslangepadling er en nisje, påstår Aasheim. Det er mange elver som ikke er traktorslangepadlet. Go for it!
Nå har jeg snart skrevet en bok. Forgive me!
Party på Viubråtan kjørte vi også rett igjennom. Det skyldes bare at jeg har tilgang på luksusopphold på Holmsida hos Anne Berit og Ekstraservice-Jostein, med kreps, vin og mangfoldige gourmet-opplevelser.
Årets høydepunkt!
Traktorslangepadling på Rauma
Fantastiske bilder fra Stein P. Aasheim.
Her har deler av redaksjonen søkt tilflukt i kveld. Excellent forpleining!
Bildemontasje: Clinter’n og Stein P. En cowboy og en skap-cowboy….
