Da har vi bikka august og sledehundefolket nærmer seg heftig break even mellom slaraffenliv og høsttrening. Det innebærer at vi også bør skjerpe oss litt. Selv om det er min første feriedag i dag. Feriemål er bla. Hallingdal, og da var det piece of cake å dure opp til Fagerheim fjelstuggu en kjapp tur. Sjefen der oppe har hatt en laaaaang og løpsfri pause etter  FL1000 2013. Men kun for batteriladning.

 

 

Da jeg ankommer Fagerheim får jeg Trond Viggo Torgersens barnesang på hypofysen; Rev og rype, hest og hare, ørn og orm og oter var en av mine barns favoritter i hine hårde dager. For jaggu er det dyreliv der oppe.

Jeg så ikke rev eller oter, men griser, hester, flotte hunder, en hane og en flokk med høner. En særdeles frittgående variant.

 

 

- De er ganske så freidige, ler Inger Marie Haaland. De legger egg overalt. Inne i gangen under benken og noen har faktisk vært oppe i annen etasje på fjellstua og verpa. De har vel lært av sin frue og mester; dama har vel også tatt seg vel til rette. Å vinne Finnmarksløpets 100-mil i sitt første forsøk, og også som første dame, er så det holder.

Anyway, Inger Marie, sjekkpunkt-døpt Huldra, har hatt et hvileår. I hvert fall fra sledehund-konkurranser. Ellers er det ikke mye hvile på dama.

Men for kommende sesong er det full fart.

– Mitt fokus er på VM, bekrefter hun. Det er hovedmålet.

Sist VM ble arrangert (Femundløpet 2011) ble det 7.plass. Men vi aner at ambisjonene høynes en smule for 2015.

- Jeg har fem særdeles erfarne løpshunder, forteller Inger Marie, hvorav tre av dem gikk til mål i Nome på Ralph Johannessens spann; Lukas, Baloo og Storm. Is og Moses er også veldig rutinerte. Så har jeg veldig mange spennende 3-åringer, bla etter Millie og Sigrid Ekrans Minto, og Embla og Robert Sørlies Bruin, og så har vi gjort en parring med Leif Herleiksplass sin siberian husky, Øre, og Embla. Det er en ganske barsk gjeng som jeg har forventninger til, sier Inger Marie.

I tillegg er dama på vei over dammen til Alaska for å hente hjem fem hunder fra Mitch Seavey. – Vi trenger noen flere erfarne hunder, sier Huldra. Samboer Arvid skal også kjøre VM/FL1000 så vi må fylle på litt. Mats Petterson har vært veldig behjelpelig i denne prosessen.

Inger Marie reiser over til Alaska neste søndag, og får med seg fire av de fem hundene hjem på flybilletten. – Ja, jeg er derfor veldig på jakt etter noen som skal reise fra Anchorage til Oslo så fort som mulig, som kan ta med den siste hunden østover – helst før høsttreninga intensiveres, inviterer hun.

Når vi drodler om Alaska så må jeg selvsagt pushe litt mer på Iditarod. Til nå har vi fått bekreftet at Dag Torulf Olsen, Ralph Johannessen og Joar Leifseth Ulsom blir norske kjørere på startstreken i 2016. Kan vi føye Inger Marie Haaland til lista?

– Altså, mitt fokus er som sagt på VM2015, insisterer hun. Men jeg har sagt at jeg gjerne vil kjøre Iditarod før jeg legger hundekjøringa på hylla. Jeg kommer ikke til å kjøre hund “til jeg dør”, og jeg skal ikke vente til jeg er 60 med å stille til start i Anchorage. Så det kan godt hende at 2016 er et greit år, drodler Huldra fra Fagerheim.

Ja, takk, sier jeg. Når jeg sjøl har vært stivkjefta og sagt jeg kommer til Alaska 2016 så vil jeg særdeles gjerne ha med meg så mange som mulig. Inger Marie kommer seg dit, det er  jeg ganske så sikker på. Kanksje Lars Monsen begynner å bli klar for langløpet også. Han har jo tross alt lansert barske ambisjoner på riksdekkende media og han blir vel ikke yngre han heller…?

Da gjenstår “bare” å overtale Siri!

Inger Marie Haaland med samboer Arvid Mæland og noen av de firbeinte

Jeg våger å påstå at det ikke er mange griser som har det bedre enn dette…..

Inger Marie og Arvid har med seg proffe handlere på laget denne sesongen; Nina W. Vollen og Ida Ekerhovd har begge erfaring fra Øytun Folkehøgskole